Skoggangsmand, 1917
Mikkjel Fønhus skrev romaner om natur helt fra sin første bok "Skoggangsmand" som kom ut i 1917 og til sin død i 1973. Nesten hvert år kom det en ny bok, med unntak av krigsårene. "Skoggangsmand" er mest en folkelivsskildring, men med sterke elementer av natur og naturromantikk.
Boka begynner slik:
«Dette hendte for vel to mannsaldrer siden, da beindølingen brukte stubbetrøye og kollelue, da tyrispiken oste og brant i raustestua om vinterkveldene og brennevinet fløt over bordene hver eneste julehelg. Det var inne på øståsen, der storskogen ennå stod mosegrodd. Skoddeflak seig tungsindig over myrer og tjenn i grålysningen. Det regnet tett og fint, og luften var stavstille. Utpå dagen ble det torevær. Innpå i øst smalt det som et børseskudd da lygnelden slo ned, og en tørrfuru tok til å brenne rødt. Til slutt brast den over ende og ble liggende og ryke og slokke i regnvåt lyng. Høgstdagsbél stilnet toredunderet. Himmelen lettet seg, og de siste ørfine regndråpene bivret i solgløttet fra sør.»
Vi møter Hans Trefothaugen fra plassen Trefothaugen som lå midt mellom Rustebakke og Grimsrud. Dette var en husmannsplass under Grimsrud i de dager.
Mora var blitt enke og slet tungt på den vesle plassen med en stor ungeflokk. Hans var eldstemann, men var ikke noe glad i gardsarbeid. Han ville heller fiske og jakte i skog og mark. Hans kom til å knivstikke en mann fra Ådalen, Anders Sløvika, under en slåsskamp på Hedalsmessa. Mannen la seg etter ei jente, Ingrid Øen, som Hans likte så godt. Hans trodde han hadde drept mannen fra Ådalen. Han rømte til skogs og ble fredløs. Han fann ei hule hvor han slo seg til, oppe i ei ur øverst i Gulmosehøgda. Her var han sikker på at ingen ville finne ham.
Oppe på kollen som seinere fikk navnet Tjuv-Hanskollen, satt han ofte og så ut over skog og vatn, der han fiska og jakta til livets opphold. Han så også til Drengsprengsetra der Ingrid var budeie. Etter hvert begynte han å stjele mat og utstyr både på setrene i området, og også nede i dalen.
En vinter ble han syk på en av sine nattlige besøk nede i dalen og havnet etter hvert i ørska hjemme hos sin mor på Trefothaugen. Da bonden på Rustebakke og Grimsrud fikk nyss om dette ville de fange ham og overgi ham til landsmannen. Etter en kort og heftig flukt greide de det. Hans døde seinere på Akershus festning hvor han satt fengslet.