Under polarlyset, 1922
Dette er en fortelling fra blant annet Svalbard og er delt i fire kapitler. Den handler om fangstmannen Søraasen, en isbjørnunge, og ei isbjørnbinne. Boka fikk en del negativ kritikk da den kom ut i 1922.
Første kapittelet foregår på Svalbard og Fønhus utfolder seg både som naturskildrer og dyreskildrer. Vi får være med på en isbjørnfødsel, der fangstmannen Søraasen fanger ungen, kaller den Truls, og har den hos seg i fangsthytta si en hel vinter. Andre kapittel handler om isbjørnmora som seiler over til fastlands-Norge og havner i Storgata i Tromsø. I neste kapittel besøker hun reinflokkene til samene som er på sommerbeite ved kysten. I siste kapittel hører vi om Søraasen på gjennomreise i Tyskland for å være med på en tysk ishavsekspedisjon. En dag går han innom dyrehagen. I et av burene står en isbjørn, skitten og gul i fargen. Søraasen skjønner at dette er isbjørnungen som han hadde boende hos seg på Svalbard og som han solgte til en tysk godseier. Sitat fra boka: Isbjørnen der inne går og går, med nesen søkende langs jernsprinklene, som kan den ikke tenke seg annet enn at til slutt må den finne en åpning den kan komme seg ut gjennom. Den ser ikke Søråsen, den ser ikke annet enn sprinklene. Og den halvgamle fangstmannen utafor bøyer seg rent uvilkårlig mer og mer fram over sperretauet foran buret. Han står der lutende, og det tunge enformige åndedraget fra millionbyen hører han ikke lenger. Nå hører han bare en eneste ting, det er tasselet fra bjørnelabbene. Tass, tass, tass...tass, tass, tass."