Fjellkongen, 1930

I boka "Fjellkongen" er Mikkjel tilbake i Vassfaret, eller Tredalen som han kaller det, der han tidligere hadde hentet inspirasjon til både "Trollelgen" og "Der villmarken suser" I boka får vi beretninger om folk som bodde og levde her i denne dalen langt unna bygda og anna folk. Vi kjenner igjen garden Vassfarplassen, eller Gørrleikrud. En av skikkelsene i boka er Åtgjerds-Kari som bodde på Neverhaugen, eller Skrukkefyllhaugen som det egentlig heter. Det er lett å tru at det er Berte Skrukkefyllhaugen som har gitt inspirasjon til Mikkjel her. Boka har folkelivsskildringer basert på gamle sagn og fortellinger fra denne øde fjelldalen.

«Oppå høgste Rokøllin sto Levor Gørrleikrud, en svart mann mot blå sommerhimmel. Han sto og så utover Tredalen. Hans og ættas dal. Svartbustet av skog var dalen, blank av vatn, og fjellsidene kvitrandet av hissige bekker nå etter alt regnværet. På begge sider av dalen lå det fjell øverst oppe, nakent fjell mot aust og vest. To mil i aust lå Motdalen, der bygda var. Her i Tredalen levde det folk bare her på Gørrleikrud og på Neverhaugen. Det synte nok merker etter flere oppsittere her, men det var farlig lange tider sia røyken fløt opp av skogen på disse bustadene, gjetordet om hine oppsittere gikk nå bare som visne sagn"