Der villmarken suser, 1919

Denne boka var det store gjennombruddet for Mikkjel Fønhus. Boka består av to fortellinger: "Slagbjørnen Rugg" og "En villmarkssønn"

Fortellingen om slagbjørnen Rugg begynner slik:

Dette var en aprilnatt i Hedals-Vassfaret, en natt med tynn hoggeskare og sus fra skog. Innpå i vest strålte Venus, og himmelens stjernebilder gjorde sin nattvise tur  over jorden. Mellom kalkkvite fjell krøkte Vassfaret nordover. Det var en trang fjelldal uten folk. Men villdyr skreik, og villmarka mullet ødets og vårnattas sang. Gammel krokfuru i liene, snøbøyde bjørk i fjellkraket, frodige unggraner i dalbotten, alle spilte de kvistene ut og sang med…Langt nordi lå en foss vaken". 

"Rugg ble den farligste slagbjørnen folk kunne minnes i Vassfarfjella. Den dagen han først smakte blod, lå putter og småtjenn som dryppet kvikksølv over fjellet. Og de store vatna i Vassfardalføret skinte som speilglass" Rugg kommer over en saueflokk og slår  ihjel en av søyene. "Han åt seg overmett. Etterpå hogg han tak i den vesle snæbrustne bjørka jevnsies, reiv den opp med rota og hivde den tilsides. Var så borti en bekk og drakk, gikk attende til søya og la seg rolig til å fordøye. Fra den dagen ble han slagbjønn. En ustyrlig villskap grodde opp i ham".

Det var den 13. mai 1908 at Steinar Steinarsen Ormerud felte den største bjørnen som noen gang er blitt skutt i Vassfaret. Bjørnen ble felt i skoggrensen øverst i Storbekkseilen utenfor Hestehøgda, altså på Hedalssiden av Vassfaret.  Det var etter den lengste bjørnejakten i Norgeshistorie som kjempebjørnen ble felt. Totalt 7 uker i strekk ble det jaktet på den, og på det meste var 28 mann med på jaget.   Det var denne bjørnen som Mikkjel Fønhus ble inspirert av og som ble hovedpersonen i en av hans aller største villmarksbøker. Det var først i boka "Der villmarken suser" at bjørnen fikk navnet Rugg, altså 11 år etter at den var død.  Den 13. mai 1998, 90 år etter at Rugg mista livet, ble det avduket et minnesmerke over Rugg ved fallplassen hans øverst i Storbekkseilen.

Den andre fortellingen "En villmarkssøn" får vi høre om studenten som går inne i Oslo og lengter hjem  til skogen og villmarka på hjemlige trakter. Det er lett å tenke at dette en fortelling om hvordan Mikkjel sjøl opplevde tiden som student der han tok artium på to år ved Ragna Nielsens private gymnasium i Kristiania. Sitat fra datter til Fønhus, Gudbjørg Fønhus Stensrud: "Her sleit Mikkjel fælt. For det første var det hardt arbeid å klare tre års pensum på to og dessuten vantrivdes han over alle grenser. Sinn og tanke var heime i Valdres og alt som der var. Seinere har han skrevet om denne tida og om ” den tunge Kristianialufta som smakte og luktet kull!” Likevel var det et stort øyeblikk da han kunne sette studentlua på hodet. Det var langt mellom folk som kunne gjøre det heime i Valdres i de tider".